En rask presentasjon av ukens musikk i uke 32. Vi skal få høre koret SKRUK synge en meget fantastisk salme. Salmen «Lei, milde ljos» er en vakker salme både musikalsk og ikke minst tekstlig! Den kan bidra til mye ettertanke.
Teksten er opprinnelig skrevet av John Henry Newman i 1833. John H. Newman var en Romersk-Katolsk prest fra England. Han var også poet og skrev flere tekster. «Lead, kindly light» er originalteksten som John H. Newman skrev da han var ombord i en båt på vei gjennom Bonifaciosundet som er sundet mellom Korsika og Sardinia. Du finner teksten både på engelsk og norsk lenger ned i innlegget. Hvis du søker på nettet etter originalteksten så vil du av og til komme over et fjerde vers. Dette verset er lagt til av Edward H. Bickersteth Jr.
Melodien vi normalt kjenner til denne salmen finner du i Norsk Salmebok på nr 414. Den er skrevet av Charles H. Purday i 1860.
Funfact: Salmen «Lead, kindly light» skal visstnok ha blitt sunget av en solist under en salmesamling ombord i RMS Titanic like før skipet gikk på et isfjell 14 april 1912…
Innspillingen jeg har valgt er hentet fra platen «Dype, stille, sterke, milde». Det er en plate som inneholder mange flotte salmer vakkert arrangert av Tord Gustavsen og sunget av SKRUK akkompagnert av Nymark Collective. I denne versjonen bruker de kun vers 1 og 3.
Sjekk den ut på spotify: «Lei, milde ljos» arrangert av Tord Gustavsen for SKRUK og Nymark Collective
Originalteksten slik den er skrevet på engelsk:
Lead, kindly Light, amid th’encircling gloom, lead Thou me on!
The night is dark, and I am far from home; lead Thou me on!
Keep Thou my feet; I do not ask to see
The distant scene; one step enough for me.
I was not ever thus, nor prayed that Thou shouldst lead me on;
I loved to choose and see my path; but now lead Thou me on!
I loved the garish day, and, spite of fears,
Pride ruled my will. Remember not past years!
So long Thy power hath blest me, sure it still will lead me on.
O’er moor and fen, o’er crag and torrent, till the night is gone,
And with the morn those angel faces smile, which I
Have loved long since, and lost awhile!
Så den norske oversettelsen gjort av Peter Hognestad:
Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim,
lei du meg fram!
Eg går i mørke natt langt frå min heim,
lei du meg fram!
Før du min fot; eg treng ei sjå min veg
så langt og vidt – eitt steg er nok åt meg.
Du veit det vel, eg bad ei alltid så:
Lei du meg fram!
Eg ville velja sjølv min veg, men no
lei du meg fram!
Eg ville leva fritt, var stolt og strid
og stor i mod – å, gløym den dårskaps tid!
Di makt hev signa meg, då veit eg visst:
Du leier enn
i myr og fjell og hei, og så til sist
ein morgon renn,
då til meg smiler engleåsyn blid,
som eg hev elska før, men mist ei tid.