hakestad.no

Heaven’s joy awaits

For ikke så veldig lenge siden så blei jeg presentert for en vokalgruppe som heter Gaither Vocal Band. Det er en amerikansk vokalgruppe som stort sett synger sørstatsgospel. De er veldig store i USA og for så vidt også i resten av verden i kristne miljøer. Denne gruppen blei startet av Bill Gaither i 1980. I dag består gruppen av David Phelps, Wes Hampton, Michael English, Mark Lowry og Bill Gaither.

Jeg har tatt fram et stykke musikk som Gaither har gjort i flere versjoner. Versjonen jeg har valgt er fra DVDen og CDen «Together» som ble gitt ut i 2007. Den kan virkelig anbefales!

Innspillingen er gjort sammen med Ernie Haas og Signature Sound.

Du kan også se vidoen som ligger på youtube:

Heaven’s joy awaits

When we leave this low land
we will cross the Jordan
past the chilly torrent
heaven’s joy awaits.

Just beyond the blue horizon.
Just above the starry sky.
Far above this land of sorrow.
Way above each tear and sigh.
Just a few more miles before us.
Just a little while to wait.
Soon we’ll sing redemtion’s chorus.
Heaven’s joy awaits.

Heaven’s breeze is blowing
gently to me calling.
I will soon be going
throug the pearly gates.

Gesang der Geister über den Wassern

Teksten til ukens musikk er hentet fra et dikt av Johann Wolfgang von Goethe. Diktet ble skrevet i oktober 1779. Goethe fikk inspirasjon fra «Staubach» som er et fossefall i Sveits. Diktet er tenkt som en paralell mellom menneskets liv og fossefallet med vannet som faller og sprøyten som står.

Det er flere komponister som har tonesatt dette diktet. Jeg har valgt å ta fram en av Schuberts versjoner. Han har skrevet to forskjellige. Denne versjonen jeg har valgt er skrevet for 8-stemt mannskor og mørke strykere. Det vil si Bratsj, Cello og Kontrabass. En ganske spesiell besetning, men veldig virkningsfull.

Innspillingen er med Arnold Schoenberg Chor

Gesang der Geistern über den Wassern

Des Menschen Seele
Gleicht dem Wasser:
Vom Himmel kommt es,
Zum Himmel steigt es,
Und wieder nieder
Zur Erde muß es,
Ewig wechselnd.

Strömt von der hohen,
Steilen Felswand
Der reine Strahl,
Dann stäubt er lieblich
In Wolkenwellen
Zum glatten Fels,
Und leicht empfangen
Wallt er verschleiernd,
Leisrauschend
Zur Tiefe nieder.

Ragen Klippen
Dem Sturz entgegen,
Schäumt er unmutig
Stufenweise
Zum Abgrund.

Im flachen Bette
Schleicht er das Wiesental hin,
Und in dem glatten See
Weiden ihr Antlitz
Alle Gestirne.

Wind ist der Welle
Lieblicher Buhler;
Wind mischt vom Grund aus
Schäumende Wogen.

Seele des Menschen,
Wie gleichst du dem Wasser!
Schicksal des Menschen,
Wie gleichst du dem Wind!

Denne ukens komponist er en tysk-russisk komponist. Snakker selvfølgelig om Alfred Schnittke (1934 – 1998). Han har skrevet en del symfonier og diverse konserter. Men denne uken skal vi innom et verk som han skrev på midten av 70-tallet.

Alfred Schnittkes «Requiem» er et spennende og interessant stykke musikk. Jeg har valgt å ta fram første satsen «Requiem Aeternam». Kanskje fordi jeg synes dette er den vakreste av satsene. Den starter veldig mykt og vakkert med en melodilinje som på en måte går og går i sopranen. Deretter bygger det seg opp med flere stemmer som kommer inn, og får en topp midt i hvor ting blir litt voldsomt og kanskje litt atonalt. Før det tilslutt roer seg ned igjen og ender der det startet. Et utrolig vakkert stykke!

Schnittkes «Requiem» er skrevet for kor og et ganske sært sammensatt orkester. Det er orgel, klaver, el-gitar og bass, brass og ganske mye forskjellig perkusjon. Det er verdt å sjekke ut de forskjellige satsene, men vil kanskje spesielt trekke fra Credo. Enjoy!

Innspillingen jeg har valgt er med Uppsala Academic Chamber Choir.

Requiem aeternam dona eis, Domine, et lux perpetua luceat eis.

Giv dem den evige hvile, o Herre, og lad det evige lys skinne for dem.